Sopp og kløe i underlivet

Sopp i underlivet skyldes candida albicans. Dette kan være svært plagsomt, med kløe og utflod. Nesten alle kvinner vil minst en gang i løpet av livet oppleve å få soppinfeksjon, og gravide har større sjanse enn andre kvinner til å få dette.

Hva er soppinfeksjon

Miljøet i og rundt skjeden har en sur pH, ca 4,2, og melkesyrebakterier opprettholder denne surhetsgraden. Hvis pH verdien i underlivet endres, eller hvis immunforsvaret svekkes vil sopp trives bedre i underlivet, og man opplever kløe eller svie, og økt eller endret utflod.

Forebygge soppinfeksjon

Det viktigste du kan gjøre for å forebygge soppinfeksjon er

Bruk milde vaskeprodukter med lav pH i underlivet, og vask deg maks 1-2 ganger om dagen
Bruke løstsittende undertøy og klær
Undertøyet bør være av bomull, og ikke syntetiske tekstiler, som du vasker på minst 60 grader
Hold underlivsområdet kjølig, særlig om natten.
Tørk og vask deg i underlivet forfra og bakover for å hindre smitte av bakterier fra endetarmen til skjeden

Når skal du kontakte lege?

Dersom du er gravid eller under 16 år, skal du alltid kontakte lege før du begynner med behandling. Dette gjelder også hvis du har hyppige tilbakevendende soppinfeksjoner, eller hvis du er usikker på symptomene. Legen vil da stille diagnose basert på sykdomshistorien og ved eventuelt å ta prøver.

Behandling av soppinfeksjon

Reseptfrie legemidler som behandler soppinfeksjon finnes tilgjengelig på alle apotek. Les alltid pakningsvedlegget nøye før du begynner med behandlingen. Dersom du er gravid skal du kun bruke fingeren til å føre inn stikkpiller. Ikke bruk applikatoren dersom dette følger med.

Referanser

www.rikshospitalet.no, www.canesten.no, www.nettdoktor.no, www.helsenett.no

Gravid og urinveisinfeksjon

Gravide er mer utsatt for å få urinveisinfeksjon enn andre. Dersom gravide får urinveisinfeksjon kan det også lettere utvikle seg til nyrebekkenbetennelse. Det er derfor viktig å forebygge urinveisinfeksjon under graviditeten, og ta jevnlig kontroll av urinen hos lege eller jordmor.

Symptomer på urinveisinfeksjon

På grunn av endrete hormoner i kroppen under graviditeten, og at livmoren vokser og kan trykke på urinlederne, er gravide mer utsatt enn andre for å få urinveisinfeksjon. De vanligste symptomene på urinveisinfeksjon er ofte vannlating med svie. Noen merker også noe i blæren når de later vannet. Dersom det kommer symtomer som feber og smerter i rygg og mage, kan dette tyde på nyrebekkenbetennelse.

Forebygging

Noen får lettere urinveisinfeksjon enn andre. Det viktigste du kan gjøre for å forebygge urinveisinfeksjon er å ikke fryse på føttene, og ikke sitte på kaldt underlag. Det er også viktig at du vasker deg forfra og bakover, og bruk gjerne hånddusj. Bruk milde vaskeprodukter med lav pH. Les mer om Dr Greve Pharma Sensitiv Intimvask her.

Behandling

Urinveisinfeksjon bekreftes hos legen av en urinprøve. Dersom legen finner ut at du har urinveisinfeksjon vil du få en antibiotikakur som du skal ta en uke. Det er viktig at du fullfører hele kuren, selv om du ikke merker symptomer lenger. Dette vil forebygge et kraftigere tilbakefall. Det er viktig at du drikker masse under, og etter, antibiotkakuren.

Referanser

www.nhi.no, www.helsenett.no

Forebygg forgiftninger

Barn mellom 1 og 4 år er mest utsatt for uhell som fører til forgiftninger. Det er derfor viktig å forebygge, og gjøre noen enkle tiltak i hjemmet.

Medisinsk kull

Du bør alltid ha medisinsk kull lett tilgjengelig hjemme. Dette kjøper du på reseptfritt på apoteket. Medisinsk kull er helt ufarlig å gi, men det er ikke alltid nødvendig, og det er ikke alltid at det er nok for å unngå forgiftningsskader. Les mer om medisinsk kull på http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00101/IS-1634_medisinsk_k_101349a.pdf.

Legemidler

Det er viktig å lære barn tidlig respekt for legemidler, og at legemidler ikke er godteri.

Legemidler skal alltid oppbevares utilgjengelig for barn. Dette gjelder også reseptfrie legemidler og kosttilskudd som for eksempel multivitaminer.
Vær spesielt observant på håndvesker og bager som kan inneholde legemidler. Disse står ofte på gulvet der barn lett får tak i dem.
Les pakningsvedlegget første gang du eller barnet ditt bruker et legemiddel.
Bruk alltid legemidler som avtalt med legen, eller etter dosering på pakningen og i pakningsvedlegget for reseptfrie legemidler.
Før du gir legemiddel til barnet bør du dobbeltsjekke at det er riktig legemiddel du gir, og riktig dosering.
Ikke bruk legemidler som har gått ut på dato, disse kan være giftige og skal leveres på apoteket for sikker destruksjon.

Kjemiske produkter

Kjemiske produkter som for eksempel white sprit og ovnrens kan skape alvorlige forgiftninger. Slike produkter skal derfor alltid oppbevares utilgjengelig for barn, og helst i låste skap.

Oppbevar alltid kjemiske produkter i original emballasjen; aldri fyll dem over på brusflasker eller tilsvarende
Vær oppmerksom på at barn kan klare å åpne flasker til tross for barnesikrede korker
Selv kjemiske produkter uten noen advarselsmerking kan medføre forgiftning.

Tobakk og nikotinholdige preparater skal oppbevares utilgjengelig for barn. Tenk også her på håndvesker og liknende som kan inneholde dette og som står lett tilgjengelig på gulvet.

Planter

Noen planter kan være giftige når de spises eller smakes på. Spør derfor alltid på gartneriet eller hos blomsterhandleren etter planter som ikke er giftige når du kjøper nye planter.

Se www.giftinfo.no for mer informasjon om hvilke planter som er trygge, og hvilke som er giftige.

Referanse:

www.helsedirektoratet.no

Barn og myggmidler

Sommeren er en tid med mye moro, men også noe irritasjon, deriblant mygg. Det finnes mange effektive myggmidler på markedet, men disse skal brukes med forsiktighet, og ikke til barn under 3 år.

Beskyttende tiltak uten myggmidler

Myggen er mest aktiv rundt solnedgang. Det er derfor viktig å beskytte seg mest rundt de tider. Mygg tiltrekkes av lys, så hold dører og vinduer lukket hvis lyset står på inne.
Bruk klær som sokker, lange bukser og gensere som beskyttelse, for å unngå ubeskyttete hudområder.
Bruk myggnetting om natten. Særlig i strøk med fare for malaria bør myggnettingen forbehandles med permitrin.

Brukertips

Etter en lang dag ute er det godt å vaske kroppen før man legger seg. Dr Greve Pharma Skummende Dusj&Bad er mild og tørker ikke ut huden, samtidig som den skummer og vasker huden ren.

Ulike myggmidler

Det finnes mange forskjellige myggmidler på markedet, men de mest brukte er midler som inneholder DEET eller Icaridin i forskjellige konsentrasjoner. Enkelte eteriske oljer kan også gi noe beskyttelse mot mygg, men denne beskyttelsen er ofte kortvarig, og eteriske oljer kan virke irriterende både på hud og slimhinner. De skal derfor brukes med forsiktighet, særlig på barn.

Myggmidler til barn

Små barn skal ikke påføres myggmidler direkte på huden, men enkelte myggmidler har effekt når det påføres klær. Informasjon om dette fås på apoteket.

På eldre barn kan man smøre tynt med myggmiddel der huden er udekket. Unngå likevel å smøre på hendene da barn ofte putter hendene i munnen eller gnir seg i øynene. Unngå også å smøre på sår eller skadet hud, da dette kan gi reaksjoner.

En voksen bør ta myggmiddel først i sine hender før det påføres barnet
Bruk myggmiddel kun på ubeskyttet hud.
Bruk myggmidler med lave konsentrasjoner av virkestoffet til barn
Følg bruksanvisningen nøye, og ikke dekk hele kroppen med myggmiddel
Vask huden godt med såpe når det ikke lenger er bruk for beskyttelse.

Kløstillende midler

Hvis man først har fått et myggstikk kan dette klø og irritere. På apoteket finnes ulike kløstillende legemidler reseptfritt, som også kan brukes av barn.

Referanser

www.helsebiblioteket.no, www.klif.no, www.erdetfarlig.no, www.fhi.no, www.reiseklinikken.no

Veien videre

Mange barn har en travel hverdag med barnehage og mye lek og moro. I denne tiden er det likevel viktig å lære barna om viktigheten av god hygiene. Barn kan også lett utvikle tørr og irritert hud, og riktige hudpleieprodukter er derfor viktig.

Ny i verden

Babyens hud er ekstra følsom før den blir bygget helt opp. Det er derfor viktig å velge riktige hudpleieprodukter til den nyfødte, samtidig som hudkontakten mellom foreldre og barn er veldig viktig i denne tiden etter fødsel.

Mens du venter

Under og etter svangerskapet skjer det mange forandringer i huden. Disse forandringene kan ofte føre til at huden trenger annerledes pleie enn før du ble gravid, og kanskje må du ta andre hensyn enn du gjorde tidligere. For ditt eget velvære er det derfor viktig at du også tar vare på deg selv,så får du kanskje litt mer overskudd også

10 gode hårvaskråd

10 gode råd til en hyggeligere hårvask!

Det kan være en utfordring å få de minste med på hårvasken... Her er noen tips og råd som kanskje kan hjelpe på veien:

1. Barn finner trygghet i faste rammer, så gjør badet til en hyggelig del av familiens rutine!
2. La barnet selv ta styring over hårvasken i den grad det kan.
3. Velg en sjampo som er dokumentert mild mot øynene.
4. La barnet leke med en øse eller lignende i badet som dere senere bruker til å skylle ut sjampoen med!
5. Hold en klut mot pannen, så såpe og vann ikke får renne ned i øynene.
6. Bruk en sjampo som er dokumentert mild mot hår og hodebunn.
7. La barnet se på og ”hjelpe” deg når du selv vasker håret.
8. La barnet vaske håret på sin yndlingsdukke, eller andre badeleker.
9. Bruk balsam så dere unngår floker etter hårvasken!
10. Velg en leave-in balsam. Så slipper dere en ekstra skylle-runde.

Sjekk barnet jevnlig for lus

Høst og vinter er høysesong for lus i barnehager og skoler. Alle med hår på hodet kan få hodelus, og det har ingenting med dårlig hygiene å gjøre. Har man først fått disse små krypene, kan de være vanskelig å bli kvitt. Kløen kan oppstå flere uker etter at man er smittet med lus. Det er derfor lurt å gre gjennom håret daglig for å så tidlig som mulig oppdage et luseangrep, og dermed hindre spredning til flere personer.

Slik sjekker du håret:

• Håret kan enten være vått eller tørt når du grer. Gjør det som du synes fungerer best. Vått hår hemmer bevegelsen til lusene, så de blir lettere å oppdage.
o Ved greing i vått hår: Legg et hvitt håndkle over skuldrene til barnet for å lettere se eventuelle lus, og for å beskytte tøyet.
o Ved greing i tørt hår bør hodet bøyes over et hvitt underlag.
• Gre systematisk gjennom håret med en fintagget kam (lusekam fåes kjøpt på apoteket), og se etter lus og egg både på håndkleet/underlaget og kammen.
• Vask kammen og bytte håndkleet for hver person som gres for å hindre eventuell spredning.

Brukertips
Ved å påføre Mykgjørende Leave-in balsam før du grer, blir håret lettere å gre ut, enten du grer i vått eller tørt hår.

Slik behandler du hvis du finner lus

• Både kam og håndkle bør fryses ned i minst 4 timer, eller vaskes på minst 60 grader.
• Statens legemiddelverk anbefaler legemiddel som inneholder malation. Dette fås kjøpt på apoteket.
• Det finnes også flere alternative behandlinger mot lus som er mindre vitenskapelig testet enn malation. Spør om råd på apoteket.
• Bare personer som er bekreftet smittet med lus skal behandles med legemiddel.

Når bør du kontakte lege:

Dersom gravide, ammende eller barn under 2 år smittes av lus må lege kontaktes før behandling.

Referanse: Folkehelseinstituttet

Kosthold under graviditeten

Noen blir mer sultne når de er gravide, mens andre kanskje er så kvalme at de ikke orker noe å spise.

Graviditet og kosthold

Du trenger flere vitaminer og mineraler når du er gravid. Ved å spise variert får du i deg alle næringsstoffene du trenger:

2 porsjoner frukt og 3 porsjoner grønnsaker om dagen gir deg tilskudd av ulike vitaminer og mineraler
Du bør spise fisk 2-3 ganger i uken. Fet fisk inneholder omega 3 fettsyrer som er viktig for fosteret
Lette meieriprodukter som skummet melk og yoghurter inneholder kalsium som du trenger mer av under graviditeten. Enkelte meieriprodukter er tilsatt ekstra vitamin D som du også trenger mer av under graviditeten.
Magre kjøttprodukter inneholder blant annet viktige proteiner
Grove kornprodukter som grovt brød, fullkornspasta og - ris samt poteter inneholder fiber og karbohydrater

Det er visse typer mat du helt bør unngå under svangerskapet, les mer på http://matportalen.no/Emner/Gravide

Vektøkning under graviditet

Både for deg og barnets helse er det bra å gå opp passe mye i vekt. Dersom du har en normalvekt før du blir gravid er vanlig å legge på seg mellom 11 og 16 kg under graviditeten. Noen legger mer på seg i begynnelsen av svangerskapet mens andre legger på seg senere.

Riktig kosthold

Selv om du trenger flere næringsstoffer nå når du er gravid, trenger du ikke så mange flere kalorier. Du bør derfor redusere inntaket av usunne produkter som potetgull, pommes frites, kaker, godteri og sukret brus.

Ved å erstatte de usunne produktene med fiberrik mat som

grove kornprodukter
grønnsaker
frukt og bær

er det lettere å unngå for stor vektøkning og du holder deg mett lenger. Les mer om kosthold under graviditeten her.

Jevnlig mosjon bidrar også til en sunn vektøkning. Les mer om fysisk aktivitet i svangerskapet her.

Referanse:

Helsedirektoratet

Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelsen er frivillig, og ikke en obligatorisk del av svangerskapsomsorgen, men alle gravide får tilbud om time. Ultralyden utføres hos gynekolog eller en jordmor med spesialutdannelse.

På ultralyden vil du få fastsatt en ny dato for termin, kalt ”termin etter ultralyd”. Denne er ofte, men ikke alltid, mer presis enn termin beregnet ut fra siste menstruasjon. Ultralydundersøkelsen gir også informasjon om fosterets utvikling, kropp og organer, samt hvor morkaken ligger.

Referanse:

Helsedirektoratet, Apoteket.se, NAV, Pasienthåndboka, Nettdoktor.no,

tegn på at du er gravid

Menstruasjonen uteblir

Din siste menstruasjon regnes som den første uken av svangerskapets ca 40 uker, og den uken du hadde siste menstruasjon kalles uke 0. Rundt uke 2 blir babyen din unnfanget. At menstruasjonen uteblir pleier å være det første tegnet på at du er gravid, selv om noen har mensliknende blødninger selv om de er gravide. Dette er som regel det som kalles festeblødning. Ta uansett kontakt med lege eller jordmor dersom du får en .blødning.

Andre tidlige tegn på at du er gravid kan være

Ømme bryster
Kvalme
Du fortere blir irritert og i dårlig humør
Du er trettere på kveldene
Du er mer følsom for lukter og smaker
Magen føles oppblåst og forstoppet
Du må tisse oftere

De fleste opplever noen av disse symptomene, men det er ikke sikkert at du vil oppleve alle. Det sikreste er likevel å ta en graviditetstest for å finne ut om du er gravid. På apoteket får du kjøpt graviditetstester som viser 99 % sikkert resultat fra den dagen du forventer menstruasjon.

Referanse:
Apoteket.se, clearblue, Helsedirektoratet

Ta vare på tenner og tannkjøtt

Det er mange myter om at tennene svekkes i løpet av graviditeten, men normalt trenger ikke dette å være tilfelle. Det som sliter mest på tennene er endrete matvaner som ofte småspising eller at du spiser mer søtt enn før du ble gravid. Dersom du har kastet opp mye i løpet av graviditeten øker dette også sjansen for at emaljen tæres bort og at det dermed forekommer hull i tennene. På grunn av økt blodmengde og hormoner som myker opp vev i kroppen er tannkjøttet mer utsatt for betennelse og blødninger under graviditeten.

Gode råd for å forebygge skader på tennene og at tannkjøttet blir ømt og blør mye:

Spis regelmessige måltider, unngå småspising mellom måltidene
Drikk vann som tørstedrikk mellom måltidene
Puss tennene med fluortannpasta morgen og kveld
Unngå sukker som gjør at bakteriene i munnen produserer syre som kan lage hull
Bruk tanntråd og skyll eventuelt med fluorskylling hver kveld

Referanser

Norsk elektronisk legemiddelhåndbok, Apoteket.dk, Nettdoktor.no

Plager under graviditet

Under graviditeten kan du oppleve forskjellige plager. De fleste plagene er heldigvis ufarlige, og her får du gode råd om hvordan du kan forebygge og redusere de vanligste svangerskapsrelaterte plagene.

Hovne ben

Under svangerskapet er det mange som opplever å få hovne ben. Både ledd, hud og blodårer påvirkes av hormoner og blir mer tøyelige enn tidligere. Blodmengden i kroppen din øker også under svangerskapet, og livmoren din blir større og trykker på venene. Dette gjør at venene har større vanskeligheter med å pumpe blodet tilbake til hjertet, og føttene og leggene kan hovne opp. Tenk på at hendene også kan hovne opp, så det kan være lurt å ta av ringer på fingrene etter hvert.

Du kan forebygge hovne ben ved å

Ligge med bena hevet over hjertehøyde
Unngå å sitte med bena i kors
Bruke støttestrømper, de hjelper sirkulasjonen i bena.

Fysisk aktivitet kan også hjelpe på hovne ben.

Halsbrann

Når du er gravid påvirker hormoner alle muskler i kroppen din. Lukkemuskelen nederst i spiserøret blir slappere og dette samt økt trykk oppover fra magesekken kan gi sure oppstøt og halsbrann. Dette er som regel mest merkbart mot slutten av svangerskapet. Halsbrann er som regel ufarlig, men ubehagelig. Omtrent 2/3 av alle gravide opplever halsbrann eller sure oppstøt.

Noen blir bedre av halsbrann ved å unngå kaffe og fet og sterkt krydret mat.
Hvis du har plager på natten bør du ikke spise de 3-4 siste timene før du legger deg og hodeenden på sengen kan gjerne heves noen centimeter. Legg for eksempel noen bøker under sengebena ved hodeenden.
På apoteket kan du få kjøpt legemidler som kan hjelpe mot halsbrann under graviditet. Vær oppmerksom på at disse kan føre til forstoppelse.

Treg mage

På grunn av endring i hormonene i kroppen jobber magesekken tregere under graviditeten. Dette kan føre til treg mage og forstoppelse. Dersom du tar jerntilskudd kan disse også føre til forstoppelse.

Råd for forebygging av forstoppelse:

Fysisk aktivitet
Fiberrik kost som grove kornprodukter, frukt og grønnsaker.
Rikelig med drikke, gjerne vann
Regelmessige toalettvaner og måltider

Når du spiser fiberrik kost må du passe på å få i deg rikelig med drikke, hvis ikke kan forstoppelsen bli verre.

Dersom disse rådene ikke hjelper kan du spørre på apoteket om legemidler mot forstoppelse som kan brukes under graviditet.

Strekkmerker

Opp til 90 % av gravide kvinner får strekkmerker, særlig mot slutten av svangerskapet. Strekkmerker skyldes både at huden blir strukket på grunn av rask vektøkning, men også at hormoner påvirker hudens elastisitet. Utvikling av strekkmerker er til en viss grad genetisk.

Råd for å forebygge strekkmerker

Fysisk aktivitet bidrar til å stramme opp huden og forebygger overvekt
Hold huden smidig ved å bruke en god fuktighetskrem som masseres lett inn. Du kan også avslutte dusjen med å smøre babyolje på fuktig hud
Et sundt og variert kosthold bidrar til å holde huden sunn og frisk

Les mer om strekkmerker her

Mørke flekker i huden

Huden endres under graviditeten. En av de vanligste forandringene er mørke pigmentflekker. Enkelte gravide får en mørk linje nedover fra navlen. Fregner, føflekker og arr kan også bli mørkere under graviditeten.

Solen kan gi pigmentforandringer i huden når man er gravid. Du bør derfor bruke høyere faktor enn du normalt bruker når du er ute i solen. På apoteket får du kjøpt solkrem med tilstrekkelig høy faktor og du kan få flere gode råd om hvordan du best bør beskytte deg mot solen. Les mer om solbeskyttelse under graviditet og amming her.

Tett nese

Mange gravide opplever langvarig tett nese i løpet av graviditeten, og særlig mot slutten. Dette kommer av økt blodtilførsel til alle slimhinner, også i nesen, noe som fører til at slimhinnene i nesen svuller opp. Saltvannsspray til nesen kan hjelpe på slike plager. Prøv dette før du eventuelt bruker reseptfrie. Disse virker slimhinneavsvellende, men de må ikke brukes lenger enn 10 dager i strekk da de kan forverre tetthetsplagene dine ved lengre tids bruk. Hvis du bruker slimhinneavsvellende nesespray bør du spraye med saltvannsspray først, da får du bedre virkning av nesesprayen.

Leggkramper

Omtrent 50 % av alle gravide opplever leggkramper i løpet av svangerskapet, særlig om natten. Årsaken til at leggkramper oppstår er ikke kjent.

Gode råd mot leggkramper

Masser leggene
Tøy ut leggen
Reis deg opp og beveg deg

Noen anbefaler tilskudd av magnesium mot kramper. Dette er ikke godt dokumentert. Før du eventuelt begynner å ta tilskudd av magnesium bør du derfor forhøre deg med jordmor eller fastlegen din.

Referanse:

Helsedirektoratet, Nettdoktor, Norsk elektronisk legemiddelhåndbok, Apoteket.se, Felleskatalogen, NAV, Apoteket.dk, pasienthåndboka

Permisjonsregler

Du kan få foreldrepenger under permisjonstiden dersom du har vært i pensjonsgivende arbeid i 6 av de ti siste månedene før du skal ut i permisjon. Dersom du ikke har tjent opp retten til å få foreldrepenger, kan du søke om engangsstønad. Du må søke skriftlig om foreldrepenger og engangsstønad. Søknaden sendes til ditt lokale NAV kontor. Se http://www.nav.no/permisjon for mer informasjon.

Referanse:

NAV

Medisiner under graviditet og amming

Under graviditeten endres mye i kroppen din, men den vil stort sett reagere likt på legemidler som før du ble gravid. Allikevel skal du være forsiktig med hvilke legemidler du tar både når du er gravid, og når du ammer. Noen medisiner kan påvirke fosteret eller gå over i morsmelken og dermed får babyen din legemiddelet i seg dersom du ammer. Legemidler som kan være fosterskadelige kalles teratogene på fagspråket.

Husk alltid å gi beskjed til lege, tannlege og på apoteket at du er gravid.

Faste medisiner

Det er viktig så tidlig som mulig i graviditeten å informere fastlegen eller jordmoren din om faste medisiner du går på. Sammen vurderer dere risikoene ved å fortsette med medisinene, eventuelt redusere dosen, eller ved å kutte de helt ut under graviditeten. Dette er en avgjørelse som må gjøres i samråd med legen din.

Behovsmedisiner

Du bør ha en lavere terskel for å oppsøke lege når du er gravid enn ellers. Enkelte sykdommer, som for eksempel urinveisinfeksjon, kan være skadelig for fosteret, og disse må behandles med legemidler. Det er likevel viktig at du ikke tar medisiner som du egentlig ikke trenger, dette gjelder også medisiner du får kjøpt reseptfritt på apoteket. Les alltid pakningsvedlegget.

Smertestillende legemidler

På apoteket får du kjøpt ulike smertestillende legemidler. Paracetamolholdige legemidler, som Paracet/Pinex/Panodil, kan tas under graviditet og amming dersom det er nødvendig. Andre alternativer anbefales kun i samråd med lege.

Legemidler mot tett nese

Mange gravide opplever langvarig tett nese, særlig i siste del av svangerskapet. Du bør først prøve om saltvannsspray til nesen kan hjelpe. Hvis dette ikke hjelper, kan du i kortere perioder bruke slimhinneavsvellende nesespray som Otrivin/Rhinox. Disse skal ikke brukes lenger enn 10 dager i strekk.

Allergimedisiner

Du bør kun ta allergimedisiner i samråd med lege.

Kvalmestillende legemidler

Det finnes enkelte kvalmestillende legemidler som kan brukes under graviditet, spør legen eller jordmoren din. Armbånd mot kvalme, akkupressur, har hatt gode resultater mot svangerskapsrelatert kvalme, og anbefales å prøve i svangerskapsomsorgen utgitt av Helsedirektoratet. Enkelte apotek selger slike armbånd.

Legemidler mot halsbrann

Det finnes reseptfrie legemidler mot halsbrann som kan brukes under graviditet, for eksempel Gaviscon. Dersom dette ikke hjelper kan legen din skrive ut resept på andre legemidler.

Legemidler mot forstoppelse

Det finnes reseptfrie legemidler mot forstoppelse som kan brukes under graviditet og amming, for eksempel Duphalac. Spør på apoteket for flere råd.

Naturmidler/Naturlegemidler

Naturlegemidler er regulert av legemiddelloven, og det stilles samme krav til kvalitet og renhet som for legemidler. Det stilles derimot ikke de samme strenge kravene til dokumentasjon. På grunn av mangelfull dokumentasjon er ingen naturlegemidler anbefalt under graviditet og amming uten samråd med lege.

Naturmidler er basert på naturlige urter og planter, og er regulert av Mattilsynet. Det stilles ikke de samme kravene til naturmidler som for naturlegemidler. Dokumentasjonen for effekt og bivirkninger er mangelfull for mange av naturmidlene. Flere naturmidler inneholder stoffer som kan være skadelig for fosteret og Mattilsynet advarer gravide og ammende mot å ta naturmidler.

Gi alltid beskjed til jordmor eller fastlege dersom du har begynt å ta naturlegemidler/naturmidler eller reseptfrie og reseptpliktige legemidler.

Referanse:

Felleskatalogen, Norsk elektronisk legehåndbok, Lommelegen.no, Statens Legemiddelverk, Helsedirektoratet

Trening og graviditet

For de aller fleste gravide er fysisk aktivitet bra. Alle med et ukomplisert svangerskap bør være fysisk aktive under graviditeten, ca 30 minutter daglig er de generelle anbefalingene.

Fysisk aktivitet kan forebygge vanlige svangerskapsrelaterte plager som

Forstoppelse
Hovne ben
Leggkramper
Hemoroider
Søvnløshet
Tretthet
Urinlekkasje
Bekkenplager

Les mer om disse plagene her

Intensiteten på aktivitetene bør tilpasses individuelt etter hvilken form du var i før du ble gravid, men du bør trene såpass at du så vidt klarer å holde en samtale i gang mens du trener. Det anbefales variert trening med kombinasjoner av kondisjon og styrke, og gjerne ulike øvelser innenfor dette. Særlig er det viktig å trene bekkenmuskulaturen. Du bør du være oppmerksom på følgende:

Leddbåndene blir slappere under graviditeten, så styrketreningen bør tilpasses noe i forhold til situasjonen
Unngå anstrengende fysisk aktivitet når det er svært varmt eller i høy luftfuktighet, eller når du har feber
Etter 12. uke bør du unngå kontaktidretter, fotball og håndball samt idretter med fallrisiko som ridning og alpint
Det anbefales ikke å drive med ekstremsport når du er gravid

Det kan være lurt å få et tilpasset treningsprogram fra en kyndig treningsveileder.

Aktiviteter uten for stor belastning:

Gåturer i raskt tempo, gjerne med staver
Svømming. Du kan svømme helt frem til fødselen, eller til vannet går. Unngå boblebad og for varme bassenger.
Husk daglige knipeøvelser

Knipeøvelser

Alle kvinner bør trene bekkenbunnsmuskulaturen. Dette er ekstra viktig når du er gravid og nettopp har født. Riktig bekkenbunnstrening i svangerskapet reduserer urinlekkasje etter fødselen.

Slik gjør du:

Trekk sammen bekkenbunnen; musklene rundt skjede, urinrør og endetarm. Pass på å kjenne at underlivet løfter seg litt opp. Det er viktig at du tar i så hardt du kan uten å benytte lår eller setemuskulatur. Forsøk å holde i 6-8 sekunder, og repeter 8- 12 ganger om dagen.

Helsedirektoratet utgir brosjyren Gravid. Der finner du flere anbefalinger for fysisk aktivitet og trening under graviditet.

Referanse:

Helsedirektoratet, pasienthåndboka, Norsk elektronisk legehåndbok, Lommelegen.no, Matportalen, Norsk elektronisk legemiddelhåndbok, Apoteket.dk, Nettdoktor.no

Kosttilskudd og graviditet

Både for deg selv og for barnet ditt anbefaler myndighetene tilskudd av enkelte vitaminer og mineraler.

Det anbefales at du tar ekstra tilskudd av folat, 400 mikrogram om dagen, fra du planlegger å bli gravid. Dette bør du fortsette med inntil du er i 12. svangerskapsuke. Les mer om folat her.

Det anbefales også tilskudd av vitamin D og kalsium under graviditeten. Tran og enkelte omega 3 produkter inneholder vitamin D. Dette gir i tillegg tilskudd av fettsyrer som er positivt for fosterets utvikling. Ta gjerne en multivitamintablett også, men pass på at du ikke får for mye vitamin D.

Det er foreløpig få studier som er gjort på effekten av naturmidler og naturlegemidler under graviditet. Du bør derfor alltid snakke med legen din eller jordmor før du tar slike preparater. Les mer her for informasjon om bruk av legemidler under graviditet Referanse:
Apoteket.se, clearblue, Helsedirektoratet, Pasienthåndboka, Norsk elektronisk legehåndbok, Lommelegen.no, Matportalen

Kløe i svangerskapet

Huden endres under graviditeten, og den kan føles mer sensitiv. Kløe og utslett er vanlig i løpet av svangerskapet. Ofte begynner kløen på magen, men den kan også oppstå andre steder på kroppen. Som oftest er dette ufarlig, men i enkelte tilfeller kan det skyldes en sykdom som skal behandles i samråd med lege.

Årsaker til kløe i svangerskapet

Huden kan bli mer sensitiv under graviditet. Du kan derfor reagere på hudpleieprodukter, enkelte klær eller andre ting du ikke før har reagert på. Enkelte hudsykdommer som eksem, allergi og psoriasis kan også bli forverret under graviditet, og dette kan føre til kløe. Dersom slike tilstander kan utelukkes, kan kløen skyldes svangerskapskløe, en kraftig kløe som kan oppleves under graviditeten. Svangerskapskløe er som oftest ufarlig, men kan skyldes sykdom i lever og galleveier. Kontakt derfor lege eller helsestasjon dersom du mistenker svangerskapskløe. Svangerskapskløe er vanligere i siste del av svangerskapet, men kan oppstå i alle trimestre. Årsakene til svangerskapskløe er ukjent. Kløen kan fortsette også etter fødsel.

Forebygging og lindring av kløe i svangerskapet

Varme og svette kan forverre kløen. Sørg derfor for å bruke klær du ikke blir svett i, for eksempel bomullsklær, og sov i avkjølt soverom.
Bruk milde dusjkremer/oljer som ikke irriterer huden
Smør huden med krem/bodylotion hver dag, og så ofte du føler behov for det. Denne kan gjerne oppbevares i kjøleskapet for en ekstra lindrende følelse.
Prøv å unngå å klø
På apoteket kan du få kjøpt kløstillende preparater

Når bør lege/helsestasjon kontaktes

Ved svært plagsom kløe
Ved kløe i 3. trimester
Dersom du mistenker at kløen kan skyldes en sykdom
Dersom huden begynner å væske eller det danner seg blemmer eller utslett

Referanser:

Tidsskriftet for Den norsk Legeforening, Norsk elektronisk legehåndbok, Pasienthåndboka

Huskeliste til fødestuen

Når du har startet med permisjon er det også tid for å pakke en bag med saker og ting som du trenger på sykehuset etter fødselen:

Noen store truser
AmmeBH
Klesskift, gjerne litt store og behagelige klær
Innesko
Toalettsaker
Klær som babyen kan reise hjem i
En notatbok der du kan notere dine første tanker etter fødselen

Husk også å feste bilsetet i bilen før fødselen starter, det er spennende nok å reise hjem med en ny baby om dere ikke må streve for å få festet bilsetet også.

Hygiene og graviditet

God hygiene er ekstra viktig under svangerskapet og når babyen er nyfødt. Fosteret er mer følsomt for visse typer bakterier og infeksjoner enn voksne mennesker. Du bør derfor vaske hendene godt før du lager mat, etter kontakt med rått kjøtt og etter toalettbesøk. Les mer om håndhygiene her.

Matlaging

Frukt, bær og grønnsaker må skylles godt før du spiser det, og kjøkkenutstyr som har vært i kontakt med rått kjøtt må vaskes godt av etter bruk. Kniver og fjøler som har vært i kontakt med rått kjøtt må vaskes godt før du bruker det til å skjære opp andre matvarer. Pass også på at kjøttet er gjennomstekt eller kokt før du spiser det.

Kontakt med dyr

Vask hendene godt etter å ha klappet dyr, særlig katter, og vær særlig forsiktig med å skifte kattesand. Katter kan ofte ha toxoplasmose, som kan smitte til mennesker og være skadelig for fosteret.

Referanse

Helsedirektoratet

Folat og graviditet

Alle kvinner som prøver å bli gravide og frem til uke 12 i svangerskapet anbefales å ta folattilskudd.

Hva er folat?

Folat (også kalt folinsyre) er et B vitamin som naturlig finnes blant annet i grønne grønnsaker, melk og kornprodukter. Ved å spise variert vil du få i deg nok folat i kosten til å dekke ditt eget behov, og det er sjelden voksne har mangel på folat.

Folat under graviditeten

Når du er gravid vil du trenge omtrent dobbelt så mye folat som ellers. Dersom du har lave folatnivåer i kroppen når du blir gravid øker dette sjansen for at barnet blir født med ryggmargsbrokk. Myndighetene anbefaler derfor at du tar ekstra tilskudd med 400 mikrogram folat daglig fra du planlegger å bli gravid og til og med uke 12 i svangerskapet. Du får kjøpt folattilskudd reseptfritt på apoteket.

Referanse:

Norsk elektronisk legehåndbok

Tran eller D-vitamin

Både morsmelk og morsmelkserstatninger gir babyen alle næringsstoffene som trengs, bortsett fra D vitamin. Fra 4 ukers alder anbefales det at derfor at du gir babyen tilskudd av D vitamin. Dette kan du gi enten i form av tran, som inneholder D vitamin i tillegg til viktige fettsyrer, eller som dråper som du får kjøpt på apoteket.

Tran kan sette flekker på klærne. Et tips er å gi tran mens babyen er naken, for eksempel rett før hun skal bade. Les mer her hva du bør gjøre dersom det kommer transøl på deg eller babyen din sine klær.

Referanse: Matportalen

Tid alene

Har du hatt din første alenetid uten babyen enda?

Det finnes ingen klare regler for når det er greit å ha barnevakt første gang.

Klarer babyen seg uten å ammes, for eksempel ved at du pumper på forhånd eller babyen tar morsmelkserstatning?
Føler du at det er på tide å gjøre noe alene?

Da er det antagelig en god investering å planlegge dagen eller kvelden slik at du kan være borte noen timer mens noen andre er sammen med babyen din.

Far synes ofte det er veldig hyggelig å ha noen timer alene sammen med den lille, eller kanskje noen besteforeldre har lyst på litt kvalitetstid? Og så er det desto hyggeligere for deg å komme hjem igjen.

Tannpuss

De aller fleste barn får tenner mellom 6 og 10 måneders alder, men dette varierer mye. Noen barn får også merkbare plager av tenner som kløe, sikling, eventuelt feber og andre sykdommer, mens andre barn ikke merker noe særlig til at tennene kommer.

Tips til tannpussen

For å pusse barnets tann eller tenner bør du bruke en myk tannbørste beregnet på babyer og en knapt synlig mengde fluortannkrem. Prøv å lage mest mulig lek og moro ut av tannpussen:

Barnet kan for eksempel få pusse tennene til yndlingsbamsen, før du pusser barnets tenner.
Mange barn synes også det er veldig morsomt å få lov til å pusse foreldrenes tenner, så kanskje barnet kan få lov til det før eller etter sin egen tannpuss
Lat som du kan se hva barnet har spist. Si for eksempel ”Her ser jeg litt syltetøy, det må vi pusse vekk”. La større barn få pusse selv først, så kan mamma eller pappa avslutte med en grundigere puss.
Har barnet eldre søsken, kan disse gjerne vise de små hvordan det gjøres
Syng en pussesang eller si en regle, og si ”når jeg har sunget sangen to ganger, er vi ferdige”, slik at barnet ser slutten på tannpussen.
Legg inn en ny og uventet vri på en kjent sang eller regle og si ”jeg synger videre når du åpner munnen”, slik at barnet glemmer å stritte imot og heller blir nysgjerrig på hva som kommer.
En annen variant er å snakke om hva dere skal gjøre når tannpussen er ferdig, for eksempel å lese barnets yndlingsbok.
Prøv å se på tannpussen som kvalitetstid sammen med barnet ditt i stedet for et kjedelig rituale som må gjennomføres raskest mulig. Husk at dine holdninger smitter over på barnet.

Helsedirektoratet, Cappelens store bok om barnet, Nina Misvær, 2005, Spedbarnsboken 2007-2008, Sandvik; PlussTid

Søvn

Søvn deles inn i lettere søvn med mange drømmer, og tyngre søvn. Barn trenger mer av den lette søvnen, og vil derfor ofte være urolig og lage lyder og bevegelser mens de sover. Derfor bør du vente litt, men ikke lenger enn 2-3 minutter når babyen er liten, med å ta henne opp dersom det virker som hun er våken. Det kan være at hun bare drømmer, og fort vil falle inn i dypere søvn igjen om hun ikke blir forstyrret.

Faste kveldsrutiner

Når babyen er rundt 3 måneder kan det være lurt å innføre faste leggerutiner. Barn og babyer liker rutiner, og både for dere som foreldre og for babyen er det trygt å vite hva som skal skje.

Når kvelden begynner å nærme seg bør babyen få tid til å roe seg ned, for eksempel ved at dere leser i en bok eller synger noen sanger.
Varme bad virker ofte beroligende. Dersom babyen din ikke har spesielt tørr hud, kan dere godt ta et fast kveldsbad hver kveld, men dersom babyen din har tørr eller sensitiv hud holder det normalt å bade 1-2 ganger i uken. Ha eventuelt noen dråper babyolje i badevannet.
Ved å fast bytte til pysj på kvelden vil babyen din etter hvert forbinde pysjen med at det nå er leggetid.
Venn etter hvert babyen fra å sovne til bryst, flaske, eller beroligende lyder, slik at hun finner søvnen selv.
Prøv å markere tydelig skille på natt og dag, for eksempel ved å være konsekvente på at om natten er det mørkt og vi er stille, mens det er mer lys og lyd om dagen.
Temperaturen i soverommet bør ikke være mer enn 18 grader, men unngå at babyen sover i direkte trekk.
Rutinene bør holdes i helgene også.

Overtrøtte babyer og barn er vanskeligere å legge. Det er derfor viktig at du legger babyen når du merker at han begynner å bli trøtt, selv om klokken kanskje ikke er blitt 19 enda. Opp til babyen er 12 måneder trenger de som regel 2 lurer på dagen i tillegg til en god nattesøvn. Du bør derfor heller legge siste lur til tidligere på ettermiddagen enn å korte ned på dag-sovingen.

Nattmåltider

De fleste spedbarn spiser 1-2 ganger pr natt. Når babyen spiser to faste måltider med grøt eller middag om dagen (etter 5-6 måneders alder), kan nattmåltidene kuttes ut. Det er ikke sikkert at babyen synes det er like stas å kutte ut nattmåltidene som foreldrene synes, så det er lurt å starte avvenningen i en periode der foreldrene har overskudd og er motivert for det. Helsestasjonen kan gi gode råd for hvordan avvenningen kan gjennomføres.

Referanse:

Cappelens store bok om barnet, Nina Misvær, 2005, Spebarnsboken 2007-2008, Sandvik

Småspist

Mange barn oppfattes som småspiste eller kresne. Allmenne råd går ut på at barnet skal spise variert i løpet av dagen, men det er ikke så lett å få til hvis spagetti er alt som glir ned under middagen mens resten er ”æsj”. Dersom du skriver opp daglig hva barnet ditt spiser, finner du kanskje ut at det er variasjoner tross alt. Barn spiser også ofte mer i barnehage eller sammen med andre barn enn hjemme sammen med familien. Husk også at matlysten kan variere fra uke til uke, og det er perioder der barnet ditt vil spise mer eller mindre enn tidligere. Ikke tving barnet til å spise mer når hun sier at hun er mett, men gjør det til en vane at det ikke kommer ny mat på bordet før ved neste måltid. På den måten lærer du barnet at det er til hovedmåltidene vi spiser oss mette.

Gode råd for å spise variert:

Unngå småspising og annen drikke enn vann mellom måltidene. Dette metter, og gjør at barnet ikke er så sultent til hovedmåltidene. I tillegg er småspising ikke bra for tennene.
Oppfordre barnet uansett til å smake på maten men ikke tving henne til å spise mer hvis hun ikke liker det. Prøv heller ved en senere anledning. Barnas smaker endres over tid, og kanskje fra dag til dag også.
Skjær opp frukt og grønnsaker i mindre biter og sett det lett tilgjengelig, da spiser barnet ofte mer.
Ikke bland all mat på forhånd, mange barn liker å spise mat hver for seg i stedet for sammen som i en salat.
La barnet se på, eller delta, i matlagingen ved å sette en høy stol eller en krakk foran kjøkkenbenken.
Grønnsaksmoser faller ofte mer i smak enn hele gulrøtter, poteter etc.
Dersom barnet ditt ikke liker grønnsaker som blomkål eller brokkoli, kan du prøve å lage suppe av det og mose grønnsakene med stavmikser før servering.
Lag smoothie og ulike juicetyper av fersk frukt, bær og yoghurt som du blander i stavmikser. Kanskje det blir ekstra gøy hvis dere drikker det med sugerør? Enkelte grønnsaker kan også blandes i juicen.
Velg fullkornsprodukter som villris/fullkornris og fullkornspasta, og bruk gjerne litt grovt mel i for eksempel pizzadeig.
Server alltid noe frukt eller grønnsaker til alle måltider, som for eksempel delte tomater og oppskåret paprika til brødskiven.

Referanse:

Cappelens store bok om barnet, Nina Misvær, 2005, Småbarnshjelpen, Lise Galaasen, Cappelen Forlag 2007, DinBaby.com

Ny i barnehage

Mange barn begynner hos dagmamma eller i barnehage når de er rundt ett år gamle. Noen foreldre er komfortable med dette, mens andre synes det virker skremmende. Ovenfor barnet er det uansett viktig å vise at du er trygg på beslutningen som er tatt.

Søknad om barnehage

De fleste barnehager har søknadsfrist i februar eller mars, men det kan være greit å være ute i god tid om dere vil at barnet skal gå i barnehage etter endt permisjonstid. For å søke om barnehage trenger du personnummer til barnet ditt, så du må først ha meldt inn barnet i folkeregisteret før du kan søke. Alle kommuner har eget søknadssystem og dere finner frem til all informasjon på kommunen din sin hjemmeside.

Innkjøring i barnehage eller hos dagmamma

Uansett om dere velger barnehage eller dagmamma er det viktig å ta seg god tid til innkjøring. Barnet trenger å venne seg til nye mennesker, flere barn og andre rutiner. Det kan være lurt å snakke med barnet om barnehagen før dere starter, slik at barnet får forberedt seg. Alle barn er forskjellige, og vil derfor bruke forskjellig tid på å venne seg til å være i barnehagen eller hos dagmammaen. Barnehager har faste innkjøringsrutiner, så det er viktig at dere som foreldre har god kommunikasjon med de ansatte. Husk at de ansatte i barnehagen ofte har mer erfaring med innkjøring, men det er dere som foreldre kjenner som barnet deres best. Samarbeid og god kommunikasjon dere voksne i mellom er derfor viktig. Barn forstår veldig mye av det som blir sagt, så dersom dere har noe å ta opp med barnehagen eller dagmammaen bør dere gjøre det uten barna til stedet.

Husk å gi dagmammaen eller barnehagen tydelige beskjeder om eventuelle spesielle behov, vaner, oppførsel eller andre ting som er viktig å vite i løpet av dagen. Et kosedyr kan ofte være god støtte for barnet.

Levering og henting i barnehage eller hos dagmamma

Enten barnet ditt går i barnehage eller hos dagmamma er det lurt å ha god tid når du leverer og henter. Her er noen gode råd for hvordan levering og henting kan gjøres:

Gjør i stand barnehagesekken kvelden i forveien så slipper dere det i morgenstresset
Fortell de ansatte i barnehagen om det har skjedd noe nytt i barnets hverdag, eller om dere skal noe morsomt senere på dagen. De ansatte synes ofte det er hyggelig å snakke med barna om ting de opplever utenfor barnehagen.
Spør hvordan dagen til barnet har vært når du henter. Da blir du både kjent med de ansatte, du får et innblikk i hva barnet ditt har gjort i løpet av dagen, og barnet får en sjanse til å bli ferdig med viktige leker før dere drar hjem.
Dersom du vet at du har dårlig tid når du skal hente en dag, kan det være lurt å gi beskjed til de ansatte om det, slik at de kan forberede barnet på å dra hjem, og kanskje pakke sekken før du kommer.

Referanse:

Cappelens store bok om barnet, Nina Misvær, 2005; Nybaktmamma.com

Introdusere ny mat

Når babyen er ca 5-6 måneder vil hun trenge mer mat enn bare morsmelk eller morsmelkserstatning. Jernlageret babyen er født med begynner å avta nå, så det anbefales at du gir minst en porsjon jernberiket grøt om dagen. Fortsett med tran eller D vitamin tilskudd daglig.

Tilvenning til fast føde

Tilvenning til fast føde bør skje gradvis. Husk at babyen din er vant til å suge flytende melk, og da tar det litt tid å skjønne hvordan munnen og tungen kan brukes på andre måter. Du bør prøve deg frem med forskjellig mat, og ikke gi opp på første forsøk. Det kan hende barnet må smake på samme type mat 10-15 ganger før det liker smaken. Det er derfor viktig å alltid la babyen smake litt på maten. Selv om det kan være en tålmodighetsprøve vil babyen din lære både å spise fast føde, og å like forskjellige smaker etter hvert. I begynnelsen holder det med et par skjeer pr porsjon.

Gode råd

Smak alltid selv på maten før du gir den til babyen din.
Grønnsaker som poteter, gulrøtter, brokkoli etc kan kokes og moses enten med en gaffel eller med stavmikser.
Noen babyer liker ingrediensene hver for seg, mens andre synes det smaker bedre om du blander flere ingredienser. Dersom du introduserer nye ingredienser hver for seg ser du lettere om babyen får allergiske reaksjoner. Hvis det oppstår noen reaksjoner du mistenker kan være allergi eller intoleranse bør du snakke med lege eller helsestasjonen.
Dersom du har funnet frem til en rett som babyen din liker, kan du lage opp større porsjon av denne og fryse ned i passe store porsjoner. I begynnelsen er kanskje isbitformer store nok.
Ved å lage mos av frukt som for eksempel epler og pærer som du fryser ned i isbitformer kan du ha en terning av mosen i den varme grøten. På denne måten blir grøten fortere avkjølt samtidig som du får blandet litt frukt i grøten.
La barnet spise selv så snart hun viser interesse for det. Vær forberedt på en del søl, men det er spennende å få spise selv. Dersom du synes det går litt sakte, kan dere ha hver deres skje.
Husk at babyer skal ha minimalt med salt, så unngå å salte maten som babyen skal smake på.
Ikke gi babyen honning og kumelk før hun er fylt 1 år. Du kan så vidt starte med yoghurt fra 10 måneders alder.

Referanse:

Klikk.no, Cappelens store bok om barnet, Nina Misvær, 2005, Småbarnshjelpen, Lise Galaasen, Cappelen forlag 2007.

Hjemme med sykt barn?

Det kan være forskjellig oppfatning av når barnet bør være hjemme fra barnehage eller dagmamma på grunn av sykdom. Er du i tvil om du bør holde barnet hjemme, bør du ringe til barnehagen på forhånd og spørre hva de synes er best. Det er ikke noe hyggelig for barnet å møte opp i barnehagen eller hos dagmamma for så å bli sendt hjem igjen.

Generelle anbefalinger fra Folkehelseinstituttet

Brennkopper: Barnet kan gå i barnehagen dersom det kun er små åpne sår, og disse er godt tildekket. Dersom sårene er større må de være tørre og på bedringens vei før barna går i barnehage
Diaré med eller uten brekninger: Barn kan gå i barnehagen 2 dager etter at symptomene har gitt seg. Dette gjelder også for barn som bruker bleie. Barn kan ha noe løs avføring uten at det er diaré; da er det opp til foreldrene å avgjøre om tilstanden er utenom det normale.
Feber: For sin egen del bør barnet holdes hjemme ved feber. Det er også en del barnehager som har regel på at barnet skal ha vært feberfri i 24 timer før barnehagestart.
Forkjølelse/influensasymptomer/hoste/ørebetennelse uten feber: Dersom barnets almenntilstand er god kan barnet gå i barnehage eller dagmamma selv om det er forkjølet, hoster eller har influensaliknende symptomer. Ved langvarig hoste bør barnet undersøkes for kikhoste
Hodelus/Barnemark: Så snart behandling mot lus er satt i gang kan barnet gå i barnehage.
Kikhoste: Barnet kan gå i barnehage senest 5 dager etter igangsatt behandling. Dette vil legen informere dere om.
Kusma: dersom barnet ikke er vaksinert mot kusma kan det gå i barnehagen 9 dager etter at hevelsen startet.
Meslinger: Hvis almenntilstanden tilsier det, kan barnet gå i barnehagen 4 dager etter at utslettet startet.
Ringorm/Skabb: Barnet kan gå i barnehagen dagen etter at behandlingen er startet
Vannkopper: Barnet kan gå i barnehagen når vannkoppene begynner å tørke inn.
Øyekatarr/øyeinfeksjon: Dersom barnet har sterk grad av øyekatarr med mye pussdannelse bør barnet holdes hjemme til pussdannelsen avtar. Foreldre avgjør i så fall om barnet bør undersøkes av lege. Barnehageansatte eller dagmamma kan normalt sett ikke kreve at barnet er undersøkt av lege og eventuelt fått øyedråper mot infeksjonen før barnet kommer i barnehagen eller til dagmamma, men her bør det foreligge god kommunikasjon mellom foreldrene og de ansatte. Ved mild til moderat øyekatarr kan barnet gå i barnehage eller til dagmamma.

Ved munnsår (Herpes simplex) Hånd-fot-munnsyke, loppebit og vorter kan barnet gå i barnehagen dersom almenntilstanden er god.

Dersom du og barnehagen/dagmammaen er i tvil om barnet skal holdes hjemme, kan du rådføre deg med helsestasjon eller fastlegen din.

Referanse:

Cappelens store bok om barnet, Nina Misvær, 2005; Folkehelseinstituttet

God tannhygiene

God tannhygiene er viktig allerede fra første tann. Det er nå grunnlaget og vanene legges.

Unngå småspising

For en god tannhelse anbefales det å unngå småspising mellom måltidene, og at vann er den vanligste tørstedrikken, både på dagen og natten. Melk og saft inneholder mye sukker og bør ikke gis på natten.

Tannkrem med fluor

Fluor gjør tannemaljen motstandsdyktig mot syreangrep og kan reparere små begynnende hull. Selv om melketennene skal erstattes av varige tenner er det viktig å ta vare på disse også, da grunnlaget for en sunn tannhelse legges allerede tidlig i barneårene. Det anbefales derfor å pusse tennene to ganger om dagen med fluorholdig tannkrem fra barnet får den første tannen. På denne måten innfører dere gode rutiner og forebygger tannproblemer senere.

Helsedirektoratet, Cappelens store bok om barnet, Nina Misvær, 2005, Spedbarnsboken 2007-2008, Sandvik; PlussTid

Gjør måltidene til en hyggestund

Send ut de rette signalene

Dine følelser og meninger smitter over på babyen din. Dersom du fra første stund lager god stemning rundt matbordet vil babyen også forbinde måltidene med noe hyggelig. Selv om det kan bli mer slitsomt for deg, er det hyggelig for minstemann å spise felles måltider. Eventuelt kan hovedmåltidene til babyen skje før eller etter at dere andre spiser, så kan babyen spise litt frukt eller grønnsaker til fellesmåltidene. Det kan være lurt å gå til innkjøp av en høy stol som babyen kan sitte i, slik at hun kommer på lik høyde med dere andre rundt bordet. På den måten får alle like muligheter til å delta i måltidet.

Fortell om hvordan dagen har vært

Gjør det til en vane at alle forteller litt om dagen sin til resten av familien under et fellesmåltid, for eksempel middagen. Små barn som går i barnehage eller hos dagmamma kan enda være for små til selv å fortelle hvordan sin dag har vært, men synes likevel det er gøy å repetere dagens hendelser. Ved å få et kort referat fra barnehagen når dere henter barnet, kan dere som voksne kan spørre ledende spørsmål og på den måten snakke om barnets dag.

Referanse:

Klikk.no, Cappelens store bok om barnet, Nina Misvær, 2005, Småbarnshjelpen, Lise Galaasen, Cappelen forlag 2007.

Flekker på klær

Du trenger ikke kaste klærne selv om det kommer vanskelige flekker på dem. Her får du råd om hva du kan gjøre for å fjerne vanlige flekker på barns klær.

Avføring

Dersom det skulle komme avføring fra babyen på ulltøyet kan du ta flytende vaskemiddel for ull rett på flekkene, la det virke ½ time og vaske så som anvist på plagget.

Tran

Dersom du søler tran på ditt eller babyens tøy, eller dersom babyen gulper etter å ha fått tran, anbefales det at du tar Zalo rett på flekken og lar det virke 10-15 minutter. Skyll deretter godt av, og vask tøyet i maskinen som anvist på plagget. Lyse og hvite tekstiler anbefales vaskemidler for hvitt tøy. Disse inneholder blekemidler og øker sjansen for å få fjernet flekken.

Blod

Dersom det kommer blod på klærne bør du skylle gjennom flekken med kaldt vann først og deretter helle et flytende vaskemiddel på flekken som får virker i ½ time. Vask så i maskin som anvist, men ikke høyere temp enn 40 grader.

Grønske

Hvis det kommer grønske på klærne tar du flytende vaskemiddel rett på flekken, la det virke ½ time. Vask det så i maskinen som anvist på plagget. Lyse tekstiler bør vaskes med et vaskemiddel for hvitt tøy i pulver eller tablettform

Referanse:
Lilleborg Forbrukerservice; Spedbarnsboken 2007-2008, Sandvik, Cappelens store bok om barnet, Nina Misvær, 2005

Aktiviterer med babyen

Noen som er hjemme med en liten baby synes dagene flyr av gårde, mens andre synes at dagene blir litt lange. Aktiviteter med babyen kan være en hyggelig og lærerik kvalitetsstund for dere begge. Her får du noen ideer til aktiviteter som arrangeres flere steder i landet.

Babysvømming

Fra barnet er 10-12 uker kan dere begynne på babysvømming sammen. Noen velger å starte så tidlig, mens andre synes det er greit å vente litt. Dette avgjør du selv. For din egen del bør du vente med å bade til blødningene etter fødselen er over, ca 4-6 uker etter fødsel.

Babysvømming gir babyen anledninger til å bruke armer og ben på en helt annen måte enn på land, og de aller fleste babyer storkoser seg i vannet. Ved å være med på svømming vil babyen lære både å bli trygg på vannet samtidig som han eller hun lærer å respektere vannet. For deg som foreldre lærer du å bli trygg i vannet sammen med babyen din, og du lærer morsomme øvelser dere kan gjøre sammen. Vær likevel obs på at enkelte øvelser kun skal gjøres når det er en kvalifisert instruktør til stedet.

Babydans

Med babydans menes bevegelse til musikk, enten som lett barseltrening for mor som babyen er med på, eller der babyen er en aktiv deltaker og får bevege seg til morsomme barnesanger sammen med en voksen. Som regel må en voksen være med i dansen når barnet er under 3 år.

Babymassasje

Berøring er livsviktig for babyen, men også viktig for foreldrene. Babymassasje gir deg muligheten til å få god kontakt med den lille i rolige omgivelser. Les mer om babymassasje her.

Babysang

Musikk, rim og rytmer er noe alle babyer setter pris på. Babysang er morsomt både for babyen og deg, og dere lærer nye og gamle sanger sammen med andre.

Barseltrening

Etter fødselen bør du være fysisk aktiv så fort du selv føler for det. Du bør vente med løpe- og hoppetrening til 6 uker etter fødsel, og hvis du har tatt keisersnitt bør du også vente 6 uker med å trene magemusklene. Bekkenbunnstrening bør alle komme i gang med så fort som mulig etter fødsel.

Trilleturer er en god start. Turistforeningen arrangerer felles trilleturer med barnevogn på dagtid, se http://www.dntoslo.no/turbo/index.php?fo_id=279 for mer informasjon, og mange treningssentre arrangerer også egne grupper for trening etter fødsel. På denne måten kan babyen din være med samtidig som du kommer i form igjen.

Babygym

Babygym er foreløpig ikke så utbredt i Norge, men i andre land kan dette være like vanlig som babysvømming. Babygym foregår i grupper og er dermed både sosialt og motorisk utviklende for babyen.

Referanse:
Aktiv i Oslo, Helsedirektoratet, Norges Astma og Allergiforbund

Kuldebeskyttelse

Kulde, sur vind, minusgrader og ruskevær kan gi tørr og irritert hud for store som for små. Narn er ofte mye ute og leker i barnehagen, også når det er kaldt, og da er det viktig å beskytte huden deres.

Ta vare på hudens naturlige beskyttelse

Huden er utstyrt med et tynt fettlag som beskytter den mot kulde og andre ytre påkjenninger. Hyppig dusjing og bading i for varmt vann samt sterke såper kan være med på å tørke ut dette fettlaget. Bruk derfor lunkent vann og milde såpefrie vaskeprodukter til den daglige vask.

Kulde og påkledning

Den viktigste beskyttelsen mot kulde er å dekke utsatte områder av huden mest mulig med klær som finlandshette og votter. Innerst mot huden er det godt med et lag med ull. Unngå undertøy av bomull som lett blir kaldt.

Kuldebeskyttelse og kremer

Om vinteren er det best å bruke en fet krem på utsatte områder som hender og ansikt. Denne bør du smøre ca 30 minutter før barnet går ut slik at vannet i kremen fordamper. Bruk gjerne en god fuktighetskrem på kvelden etter en dag ute i kulde og ruskevær, det gjør godt for huden.

Kilde

Eget materiell, Villmarksliv

Hva bør du ha klart til babyen kommer

Mange ønsker å ha alt klart til dere kommer hjem fra sykehuset. Det kan bli dyrt hvis dere skal kaste dere over alle gode tilbud på utstyr til babyen. Skill mellom hva dere må ha, og hva som strengt tatt ikke er så nødvendig. Her er de beste tipsene.

Stelleplass

Et sted å skifte bleier og vaske barnet er obligatorisk:

* Velg et stellebord som passer til størrelsen på badet.

* Det tryggeste er å velge et stellebord med plastunderlag og opphøyde kanter. Dette reduserer risikoen for uhell etter hvert som babyen blir mer aktiv.

* Sørg for å ha alt du trenger til stellet så nært som mulig, slik at du ikke trenger å ta blikket og hånden fra babyen mens du holder på.

Brukertips

Noen stellebord har en innebygd badebalje - Dette er et godt alternativ for små bad.

Badebalje

I begynnelsen kan det lønne seg å bruke en stor balje når du skal bade barnet. Etter hvert som barnet blir større, kan du gå over til å bruke badekaret.

Riktig seng

Det kan være hyggelig og økonomisk å bruke en seng som har gått i arv i familien. Men det er viktig at sengen oppfyller de strenge kravene til sikkerhet for barnesenger. Her er noen ting å tenke på:

* Sørg for at sengen er godt skrudd sammen.

* Det skal være trygg avstand mellom sprinklene.

* Det bør være mulighet for god lufting i sengebunnen, slik at madrassen får puste.

* Ved bruk av gammel seng bør madrassen byttes ut! Spør i butikken om den nye madrassen oppfyller sikkerhetskrav og om den puster. Forsikre deg om at den ikke avgir gasser.

Brukertips

Det finnes senger der høyden på bunnen kan reguleres. Dette kan være en fordel hvis mor har hatt bekkenproblemer under graviditeten. Det kan også være lurt å senke bunnen litt hvis det finnes eldre søsken eller en hund som kan komme til å stikke hodet over rekkverket.

Sengetøy

Gamle dundyner bør ikke brukes, men nye dundyner er godkjent med tanke på allergi. Velg dessuten en dyne som kan vaskes på 60 grader. Et putetrekk eller et håndkle under hodet beskytter sengetøyet mot gulp.

Vogn

Her er det mye å velge mellom. Pass først og fremst på at dere får vogna inn i bilen. Sjekk også mulighetene for å slå den sammen og for å ta av hjulene. Tenk litt på hvor mye den veier, spesielt hvis dere bor i høye etasjer uten heis.

Ellers finnes det fem ulike typer til ulik bruk:

* Bagvogner har ekstra stor bag. Dette er for eksempel praktisk om vinteren, når babyen må ha med mye klær.

* Duovogner gir deg to vogner i ett: en dypvogn og en sportsvogn, med felles understell og kalesje.

* Kombivogner er også flerbruksvogner. Her får du både bagvogn, sportsvogn og bærebag i ett. Men den kan være litt stor og uhåndterlig.

* Trehjulsvogner med bærebag blir stadig mer populære. Disse er lette å manøvrere i byer og i ulendt terreng, men kan vøre med ustabile enn vogner med 4 hjul.

* Tvillingvogner har plass til to, enten de er tvillinger eller søsken i ulik alder. Det er en stor fordel at babyen kan ligge i en bag, mens eldre søsken sitter i sportsdelen.

Klær til førstereis

Den nyfødte trenger klær når dere skal hjem fra sykehuset. Tenk på hvilken årstid og temperatur det er, og tilpass påkledning etter det. Uansett er det smart å satse på en body, en sparkebukse, jakke og lue. Er det kaldt, bør dere ha på mer.

Dere bør ellers gå til innkjøp av helsetepper, pyjamaser, bukser, jakker, sokker, luer, flere kortermede og langermede bodyer og sparkebukser. Husk å vaske alle klær og tekstiler før første gangs bruk.

Bleier

Ha en bunke med bleier stående klar i god tid før fødselen kan inntreffe. Velg mellom engangsbleier og tøybleier.

Brukertips

Alle babyklær som skal bæres inn mot kroppen bør være av et godt materiale som puster og hjelper til med å regulere barnets temperatur.
Vask alle klær og tekstiler før første gangs bruk

Sikring i bilen

Babyen skal sikres fra første kjøretur. Trygg trafikk anbefaler bakovervendt stol fra første stund.

Pass på å følge bruksanvisningen nøye, slik at setet festes riktig! Det kan være lurt å ha montert setet og satt seg inn i hvordan babyen festes før turen hjem fra sykehuset.

Kilde. Eget materiell, Trygg trafikk, Babyverden

Unngå sykdom på reise

Reiser til utlandet er populært, og det er ingen som ønsker å få ferien ødelagt på grunn av sykdom. Likevel er det mange som blir syke. Med enkle forhåndsregler kan du forebygge sykdommer slik at dere kan ha en hyggelig ferie sammen.

Brukertips

Er man på steder der det er vanskelig å få vasket hendene, kan man bruke våtservietter.

Flytende såpe er ofte mer hygienisk enn en fast såpe som blir liggende fuktig på vasken å samle bakterier.
Bruk tørkepapir til å tørke hendene på offentlige steder, unngå varmlufttørrere da disse kan spre bakterier i rommet.

Håndhygiene på reise

Håndhygiene er enda viktigere i utlandet enn hjemme i Norge på grunn av fremmede bakterier. Vask derfor hendene før og etter måltider, etter toalettbesøk, etter å ha skiftet bleier og etter å ha vært i kontakt med åpne sår. Ta med våtservietter på ferien som du bruker dersom det ikke er tilgang på vann og såpe.

Hudirritasjoner

Fuktig luft kan føre til hudirritasjoner som kløende utslett. Babyer kan få varmeutslett dersom de blir for varme, dette vil forsvinne etter et par dager. Hudirritasjoner og varmeutslett kan forebygges ved å bruke løssittende klær av naturlig materiale som bomull. Enkelte synes at det kan hjelpe og ha på litt talkum.

Sår og småskader på ferie

Fremmede bakterier kan lettere skape infeksjoner i åpne sår og rifter. Ha derfor alltid med sårvask, sårsalve og plaster når dere er ute og reiser. Apotekene selger engangsservietter som er beregnet til sårstell som kan være praktiske å ha med på reise. Et tips er å ikke gå barbeint i utlandet annet enn på stranden.

Vassing og bading

Ferskvann kan være smittefarlig i tropiske strøk så det anbefales at man kun bader i saltvann og klorholdig svømmebasseng.

Mat og drikke

Smittefarlige bakterier i mat og drikke dør ved tilstrekkelig oppvarming. Det beste er derfor å spise mat som er nylaget ved koking eller steking og som fortsatt er varm når du får den servert. Frukt og grønnsaker som dere skal spise rå må enten vaskes eller skrelles først.

Vann kan noen steder drikkes rett fra springen, men i de fleste land er det anbefalt å enten koke vannet først, eller å kjøpe vann på flaske. Dette kan dere undersøke med reiseselskapet. Vær oppmerksom på at isbiter fra ukokt vann kan være en smittekilde. Nykokt kaffe og te er som regel trygt å drikke.

Solbeskyttelse

Solen i sydligere strøk ofte er sterkere enn i Norge og det er viktig med god solbeskyttelse. For mer informasjon om solbeskyttelse, se www.drgrevepharma.no/solbeskyttelse og barn.

Vaksiner

Mange reisemål krever at dere er vaksinert på forhånd. For nærmere informasjon, se Folkehelseinstituttet.

Referanse: Folkehelseinstituttet, Universitetssykehuset Nord-Norge, Babyverden

Solbeskyttelse og barn

Sommeren er en herlig tid og barn er ofte glade i å leke ute fra tidlig på morgenen til sent på kvelden. Solen er en viktig kilde til vitamin D, og vi føler oss ofte mer opplagte om sommeren, så det er mye positivt ved å være ute og nyte det fine været. Ved tidlig å innføre gode solvaner kan barna trygt oppholde seg ute uten å bli solbrent eller få andre skader på grunn av for mye sol.

Solbeskyttelse og UV-stråling

Solens intensitet blir målt daglig av Statens Strålevern. Dette kalles UV indeks og presenteres i en skala fra 1-15. Dersom solintensiteten måles til å være høyere enn 3 anbefales solbeskyttelse til både barn og voksne. Daglige målinger for Norge og resten av verden finner du på http://www.nrpa.no/uvnett/ og www.luftkvalitet.info/uv.

Solens intensitet er sterkest midt på dagen, når solen står høyt på himmelen og skyggen er kort. Norge er et langstrakt land slik at intensiteten kan variere fra nord til sør. På fjellet, nær ekvator og på store åpne steder kan intensiteten være sterkere. Snø, særlig nysnø, vann og sand reflekterer solens stråler og det kan dermed være nødvendig med ekstra beskyttelse. Også ved lett overskyet vær treffer solstråler oss. Derfor kan du bli brun/brent selv om det ikke er knall sol.

Solbeskyttelse til baby

Det anbefales ikke at spedbarn utsettes for direkte sollys i det hele tatt. Plasser vognen i skyggen når babyen ligger der og beskytt babyen med klær, solhatt og solbriller. Sørg også for å ha tilgang til skygge på bakken dersom babyen skal ligge på et teppe. Husk å gi babyen rikelig med drikke, helst vann, når det er varmt.

Solbeskyttelse til barn

Barn skal ikke sole seg for å bli brune. Huden deres har ikke opparbeidet seg tilstrekkelig beskyttelse mot solen enda og er dermed mer følsomme enn voksne. Barnets hudtype varierer og lys hud trenger mer solbeskyttelse enn mørkere hud.

Den beste beskyttelsen for barn er tynne klær, solhatt og solbriller. Øynene til barn slipper inn mer solstråler enn voksnes øyne, det er derfor ekstra viktig at de bruker solbriller. Det finnes spesiallagde klær med solbeskyttelse til barn. Du bør også tilrettelegge for lek i skyggen slik at barna kan få pauser fra solen. Dette er særlig viktig midt på dagen når solen er på det sterkeste.

På hudområder som ikke er dekket av klær bør du bruke solkrem med middels til høy faktor, minimum faktor 15 på sommeren i Norge. Solkremen må beskytte både mot UVA og UVB stråler. Sørover er solen enda sterkere enn i Norge, så hvis det er planlagt reise til varmere strøk må barna bruke høyere faktor. På apotekene selger de solkrem som er spesiallaget for barn. Der kan du også få gode råd om hvilken solbeskyttelse barna bør bruke, og du er dermed trygg på at solkremen du kjøper holder god kvalitet.

Solkrem må smøres i rikelige mengder. En barnehånd full er nok til å dekke hele kroppen til barnet. Når solen er på det sterkeste bør du smøre inn barnet med jevne mellomrom, og også etter hvert bad. Ikke glem å beskytte leppene og ørene også. Husk å ta med solkrem når dere er på tur.

Statens Stråleverns soltips for barn:

Spedbarn skal ikke utsettes for direkte sollys.
Sett barnevognen i skyggen da solstråler reflekteres overalt.
Ta pauser fra solen midt på dagen når den er på sitt sterkeste.
Klær gir den beste solbeskyttelsen. Bruk derfor solhatt og lette sommerklær, og husk solkrem på den ubeskyttete huden.
Bruk t-skjorte og vær ekstra nøye med solbeskyttelsen når barna bader og leker på stranden. Barna blir raskere solbrent da solen reflekteres ekstra nær vannet.
Barn bør bruke solbriller i sola. UV-stråling i store doser kan forårsake skader på hornhinnen og i øyelinsen. Øynene til barn slipper inn mer stråling enn øynene til voksne.
Lær barna respekt for solen og vær et godt eksempel!

Referanse:

Statens Strålevern, Kreftforeningen

Bleieutslett

Når huden på stumpen blir rød og irritert kalles det bleieutslett eller bleiedermatitt. Ved forverring av bleieutslettet kan det danne seg åpne sår og huden kan væske. Mange babyer får bleieutslett, enten i korte perioder eller oftere. I de fleste tilfeller går det over uten at barnet er utpreget plaget av det.

Årsaken til bleieutslett er at huden blir fuktig på grunn av tette bleier, samt at urin og avføring virker irriterende på huden. Dersom babyen har diaré øker dette sjansen for å utvikle bleieutslett. For hyppig bruk av sterke såper og vann kan også være medvirkende årsaker til utslettet.

Kan bleieutslett forebygges?

Ved å skifte bleie ofte, samt å la huden lufttørke mellom bleieskiftene kan forhindre at babyen får bleieutslett. Babyer synes ofte det er deilig å få være uten bleie innimellom skiftene. Bruk babyolje til å vaske stumpen med, og unngå våtservietter som inneholder alkohol og andre irriterende stoffer. Ved å smøre på litt sinksalve til slutt beskyttes huden mot irriterende stoffer. Sørg for at huden er helt tørr før ny bleie settes på.

Behandling av bleieutslett

Dersom babyen har fått bleieutslett er det ekstra viktig å skifte bleie ofte, samt å lufttørke huden godt før ny bleie settes på. I tillegg vil vannavstøtende sinksalve virke beskyttende. Det finnes også flere spesialpreparater på apoteket.

Når bør du kontakte lege/helsestasjon:

Dersom disse rådene ikke hjelper
Huden blir infisert
Babyen er tydelig plaget av bleieutslettet

Referanse: Eget materiell, Apotekforeningen

Hud, hår og negler etter fødsel

Hormonendringer kan påvirke hår, negler og hud både under svangerskapet og etterpå. Det kan innebære at du må endre vanene du har for hår- og hudpleie.

Hårendringer etter fødsel

Under graviditet påvirkes håret av hormoner, og dette kan føre til en lengre vekstfase enn ellers. Håret blir derfor ofte veldig fyldig og kraftig under svangerskapet. Etter fødsel derimot, går håret over i en lengre hvilefase, og dette kan føre til unormalt mye hårtap.
Mange kvinner kan også oppleve økt hårvekst på kroppen under graviditet. Dette vil oftest normalisere seg etter fødsel.

Huden i ansiktet kan endres etter svangerskap

Huden i ansiktet kan også forandre seg mye på grunn av svangerskap og fødsel. Blant annet kan hormoner gjøre at du blir mer sensitiv for sol. Det kan godt hende du trenger helt andre produkter nå enn før. Er du usikker på hva slags hudtype du har, kan du få en hudanalyse hos en hudpleier, samtidig som du får tips om pleie.

Huden på kroppen kan også forandre seg etter svangerskap

Kroppshuden forandrer seg også. Den kan blant annet bli slappere enn før, og mer sensitiv. Tørrbørsting av huden vil hjelpe. Bruk sirklende bevegelser fra føttene og opp til overkroppen. Avslutt med å smøre kroppen godt inn med fuktighetskrem.

Referanse:
Eget materiell
Norsk elektronisk legehåndbok

Babymassasje styrker båndene

Brukertips

Når man masserer babyen er det også en ypperlig tid til å kommunisere gjennom sang, småprat, ro og fellesskap.
Bruk en god babyolje til massasjen

Babymassasje utført i forkant av leggetid kan gjøre barnet naturlig trøtt og avslappet. Ifølge nyere forskning hjelper det også på barnets selvfølelse og kan også bidra til at foreldrene får et ekstra godt forhold til barnet sitt. Hos nyfødte er det huden som er det best utviklete sanseorganet. Huden tar imot signaler fra de nye omgivelsene den nyfødte har kommet til, og babyen blir dermed kjent i sitt nye miljø. Hudstimulering er derfor veldig viktig i denne fasen av livet.

Babymassasje gir trygg nærkontakt

Når foreldre masserer babyen sin, opplever babyen en følelse av trygghet i samvær med foreldrene.

Det er ikke bare barnet som kommer nærmere den voksne. Foreldre som masserer får en god kontakt med barna sine og kan skjønne mer av språket deres.

Babymassasje er gunstig for kroppen

Babymassasje gir barnet større kroppsbevissthet. Besvær ved magesmerter kan lindres. I tillegg kan babymassasjen stimulere produksjonen av gode hormoner som gir ro og velvære.

Referanse: Eget materiell, Rikshospitalet

Håndhygiene og barn

Barn som stadig er i farten, kommer i kontakt med mye rart i løpet av en dag. Da er det viktig å lære dem gode rutiner for håndhygiene. Slurv med håndvasken kan derfor føre til spredning av bakterier. Det holder ikke med en rask skyll av hendene. Såpe er nødvendig fordi vann alene ikke klarer å løse opp alle typer skitt.

Håndvask reduserer infeksjonsfaren

Risikoen for infeksjoner reduseres ved håndvask. En undersøkelse blant amerikanske marinesoldater som måtte vaske hendene fem ganger daglig, viste at legebesøk på grunn av hoste og andre luftveisinfeksjoner, sank med 45 prosent på ett år. En annen undersøkelse viser at magesyke blant barn kan halveres hvis barna vasker hendene 4 ganger om dagen (Kilde: Dagens Medisin)

Slik bør man gjøre når man vasker hendene:

• Ringer, klokker og armbånd og andre smykker bør tas av
• Hendene bør vaskes med såpe og godt varmt vann i minst 30 sekunder. Gni godt overalt slik at alle flater blir dekket av såpen, både håndflaten, fingrene og under neglene.
• Såpen skylles av med rennende vann.
• Et vått og fuktig miljø er bra grobunn for bakterier, følgelig bør hendene tørkes på et tørt og rent håndkle etter vask.

Brukertips

Er man på steder der det er vanskelig å få vasket hendene, kan man bruke våtservietter til hendene.
Flytende såpe er ofte mer hygienisk enn en fast såpe som blir liggende fuktig på vasken og samle bakterier.

Når skal hendene vaskes?

• Før og etter spising.
• Før, under og etter matlaging.
• Etter toalettbesøk.
• Etter å ha skiftet bleier.
• Etter å ha vært i kontakt med åpne sår
Barn bør også lære at hendene må vaskes når de er skitne. Pass likevel på å ikke bli “overhygienisk”. Da kan barna bli skremt og redde for å ta i ting.

Referanser: Eget materiell, Dagens medisin, Matportalen, Folkehelseinstituttet

Strekkmerker

Strekkmerker (striae) kommer oftest på magen, setepartiet, brystene, lårene eller armene og skyldes skader i underhuden. I starten er stripene rosa eller blålilla, men de blekner over tid, og vil da bli hvite eller hudfargede. Opp til 90% av gravide kvinner kan oppleve strekkmerker, særlig mot slutten av svangerskapet (norsk elektronisk legemiddelhåndbok). Overvektige og kroppsbyggere har også større sannsynlighet for å få strekkmerker.

Årsak til strekkmerker:

Utvikling av strekkmerker er til en viss grad genetisk. Strekkmerker skyldes både at huden blir strukket på grunn av rask vektøkning, men også at hormoner påvirker hudens elastisitet.

Kan strekkmerker forebygges?

Fysisk aktivitet bidrar til å stramme opp huden og forebygger overvekt. I tillegg bør huden holdes smidig ved å bruke en god fuktighetskrem som masseres lett inn. Du kan også avslutte dusjen med å smøre babyolje på fuktig hud.

Behandling av strekkmerker

Strekkmerker vil sjeldent forsvinne helt, men man kan bidra til at de blir mindre synlige. Regelmessig mosjon samt massasje som øker blodgjennomstrømningen i huden kan minske strekkmerkene.
Dr Greve Pharma Nærende Strekkmerkekrem inneholder et ingredienskompleks som kan bidra til å forminske strekkmerkene. Kremen skal masseres inn 2ganger daglig der strekkmerkene har oppstått.
Nærende Strekkmerkekrem kan også virke forebyggende mot strekkmerker ved å masseres inn 2 ganger daglig på utsatte områder.

Referanse:
Norsk elektronisk legehåndbok

Skurv i hodebunnen

Skurv/Melkeskurv er en form for gulhvitt flass som opptrer i hodebunnen til babyer. Dette er vanlig hos spedbarn og oppstår som regel før babyen er fylt 6 uker. Babyer kan ha skurv frem til 18 måneders alder. Som regel er det ikke problematisk for babyen å ha skurv.

Brukertips

Skurv er ikke smittsomt
Skurv skyldes ikke dårlig hygiene eller allergi
Smør litt babyolje i hodebunnen og la det eventuelt virke natten over. Gre så over skurvet med en funtagget kam. Dette kan hjelpe til å løse opp skurvet

Årsaker til skurv i hodebunnen

Årsaken til skurv er ukjent. Babyens talgkjertler er veldig aktive i de første månedene etter fødsel, og eksperter antar at skurv kan bli dannet når talgkjertlene produserer for mye fett. Skurv forsvinner vanligvis av seg selv.

Kan man forebygge skurv?

Skurv kan forebyges ved å gre barnets hår daglig med en myk børste eller kam, og ved å vaske barnets hår 2 ganger i uken med vann eller med en parfymefri babysjampo. Dersom man oppdager begynnende flass i hodebunnen kan man smøre på litt babyolje som kjemmes ut etter å ha virket en stund. Du kan også la babyoljen virke over natten. Da bør babyen sove med en tynn bomullslue. Vask så ut babyoljen med en mild parfymefri baby sjampo før du grer over skurvet med en fintagget kam. Dersom dette ikke virker, kan man få kjøpt spesialprodukter på apoteket.

Når bør du søke lege/helsestasjon?

Dersom det går infeksjon i skurvetDersom hodebunnen blir rød eller irritert Dersom skurvet sprer seg til andre steder på kroppen

Referanse: Huddoktor.no

Riktig vask av babyer

Når man får et lite barn i hus som skal stelles, kan det være vanskelig å vite hvordan man skal gjøre det. Her får du gode tips om barn og hygiene.

Brukertips

Olje i badevannet kan være et bra alternativ til såpe.
Babyer liker rutiner, så prøv å ha faste vasketider og gjør det gjerne hyggelig ved å synge en sang eller fortelle eventyr samtidig

Vask babyen med riktige produkter

Badestunden bør være en hyggelig opplevelse både for foreldre og babyen. Dersom babyen er plaget av tørr eller irritert hud, bør dere begrense badingen til hver annen eller tredje dag. Dersom dere ikke opplever slike problemer er det greit med bad hver dag. Litt babyolje i badevannet kan hindre at huden tørker ut. Pass på å ikke bruke for mye olje, babyens hud kan bli glatt og dermed blir babyen vanskelig å holde.

Vann og milde produkter som gjør babyen ren er det viktigste når barn skal vaskes. Babyens hud er ofte sensitiv, og hyppige bleieskift kan gjøre huden sår og øm. Det er derfor viktig å velge produkter som er tilpasset babyens hud. Huden kan reagere dersom du bruker feil produkter eller for mye såpe. Ofte kan det være nok å vaske stumpen med babyolje.

Godt grep er viktig når man skal vaske babyen

Hodet til babyen må støttes den første tiden. Enten du velger vask, badekar eller dusj til å bade babyen i, er det beste å holde barnet i den ene armkroken, slik at hodet hviler mot armen. Den andre hånden bruker du til å vaske med.

Vask av gutter

Vask utenpå kjønnsorganene men ikke trekk forhuden tilbake for å vaske under den. Dette gjelder uansett guttenes alder. Det er varierende hvor stram forhud gutter har, og ved å dra den tilbake kan det i verste fall føre til irritasjoner eller betennelse. Forhuden blir som regel løsere og gli naturlig tilbake når gutter blir eldre

Vask av jenter

Når du skal vaske jenter begynner du forfra og vasker bakover for å unngå at bakterier fra endetarmen overføres til skjeden. Intimsonen til jenter er særlig sensitive for sterke stoffer som såpe, alkohol og parfyme. Små barns kjønnsorganer er ofte dekket av et naturlig beskyttende gulhvitt belegg. Dette skal ikke gnis av, bare vaskes vanlig. Det vil forsvinne av seg selv etter hvert.

Lær barna å vaske seg selv

Etter hvert blir barna store nok til å kunne vaske seg selv. Det er derfor viktig å lære barna gode vaskerutiner fra de er små, som de naturlig følger når de klarer å vaske seg selv. Barn bør få hjelp og veiledning fra en voksen frem til skolealder.

Dersom dere benytter vaskekluter er det lurt å ha en til ansikt og en egen til underlivet. Klutene bør skiftes ofte, for eksempel annenhver dag.

Kilde: Eget materiell

Fakta og tips om hudpleie